Distanse: 39 km
Gjengen samlet seg ved midnatt. Målet for natta: komme seg til topps på Mt Whitney, som ligger på 4421 meter over havet. Vi lot unødvendig utstyr ligge igjen i basecamp for å ha så lett sekk som mulig og satte avgårde. Det er mange PCT-vandrere som hadde samme plan som oss, så vi kunne se lyset fra hodelyktene foran oss i det fjerne. Jeg tok jobben med å lede gruppa i front, og vi tok igjen alle de andre som hadde startet før oss. Mot toppen begynte jeg å kjenne effekten av at det er mindre oksygen på denne høyden, men det gikk greit. Vi var kanskje litt vel kjappe, for vi kom til toppen en time før soloppgang.
Vi hadde tatt med oss mye klær, for vi antok at det kom til å bli kaldt på toppen. Og det var det. Siden vi måtte vente en time på soloppgang, la vi liggeunderlag mot berget og satte oss i soveposene våre. Sola ble ønsket velkommen med jubel og applaus fra alle som hadde kommet seg opp i tide. Det var en helt magisk stemning, selv om alle var veldig kalde og slitne etter en lang marsj opp.
Men, dagen var ikke omme selv om vi kom oss til toppen. Vi måtte ned igjen også. Det var en ganske kul opplevelse, for jeg ante ikke hvordan det så ut rundt oss siden det var bekmørkt da vi gikk opp. Det er vanskelig å beskrive hvor fin utsikten var.
Det var ikke alle som kom seg til toppen. Flere jeg kjenner prøvde, men fikk høydesyke. På vei ned møtte vi ei som slet med høydesyke, hun var kvalm og lettere forvirret. Hun begynte å gå feil vei, utenfor stien, så jeg gikk etter for å hjelpe henne tilbake på stien. Det er et farlig område å ferdes i, å gå utenfor stien er livsfarlig. Vi fikk henne til å følge oss, og hun ble bedre i formen når vi kom oss lengre ned.
Vi kom oss til slutt ned til basecamp. Men, dagen var ikke over enda! I morgen skal vi over Forester Pass, og vi må komme oss over så tidlig som mulig. Siden det fjellpasset er 20 km unna, måtte vi komme oss nærmere. Så etter en fire timers hvil satte vi i marsj igjen.
Denne lille strekningen på ca 15 km var noe av det nydeligste jeg har sett av natur. Ikke bare var fjellene majestetiske, men vi fikk sett dyreliv også. Marmot i fleng! De var over alt oppe på vidda. Etter en fantastisk gåtur, og en elvekryssing for å avslutte turen, kom vi oss endelig til leirplassen. En lang og innholdsrik dag, men 100% verd strevet!
