Distanse: 24 km
For en dag! Dette var nok en av de fineste dagene på hele turen, kanskje den aller fineste. Det er vanskelig å si siden jeg har vært på så mange fine steder, men denne strekningen tok pusten fra meg. Dette til sterk kontrast med nyhetene jeg fikk hjemmefra om at kongen hadde gått bort. Det føles litt rart å beskrive den enormt fine dagen jeg hadde mens landet er i sorg. Jeg har hatt stor respekt for kongen vår, og jeg synes det var trist å høre. Men stien går videre, og jeg må gå!
Jeg har sett Mt Adams i dagevis på dette punktet, men jeg blir aldri lei av den utsikten. Og i dag var jeg midt mellom Mt Adams og Mt Rainier og kunne se begge to. To utrolig majestetiske fjell, heldigvis var dagen røykfri så jeg fikk se begge to! Jeg var så høyt oppe at jeg igjen måtte forsere snø og is, og det grønne landskapet endret seg til steinete høyfjell.
Jeg kom over en sidesti som ledet opp til toppen av Old Snowy, og siden jeg har såpass god tid om dagene bestemte jeg meg for å bestige fjelltoppen. Den velholdte PCT-stien jeg er vant med tok slutt, og en ulendt og teknisk sti ledet opp til toppen. Noe enkel klatring og en eksponert knivsegg senere var jeg på toppen og fikk en av de mest fabelaktige utsiktene jeg har sett. Hadde også litt dekning her oppe, så jeg ringte hjem med video og delte utsikten med både mor og far.
Veien videre på PCT gikk over en veldig eksponert fjellrygg. Jeg har aldri vært på Beseggen, men jeg antar at det er noe lignende. På den ene siden gikk det fjellgeiter i fjellveggen, men de var så langt unna at jeg ikke fikk noen gode bilder av de. Etter å ha gått over denne fjellryggen gikk stien ned i skogen igjen, og jeg slo leir ved en liten bekk. Her møtte jeg Ben, en kar som var på helgetur med hunden sin. Han delte en iskald øl med meg, og vi pratet om skogbrannene som herjer i Washington. Han hadde kjørt over Snoqualmie Pass, som er siste stopp på PCT i år pga at stiene nord derfra er stengt, og han sa det var tykk røyk der. Jeg har ikke lyst til å gå tur i tykk røyk så jeg bestemte meg for å avslutte turen ved White Pass, som er siste mulighet før Snoqualmie Pass. Det er i morgen. Han tilbydde seg å kjøre meg til Packwood, hvor jeg forhåpentligvis kan finne transport videre til Seattle.
