Distanse: 42 km
Dette ble en dag full av opp- og nedturer. Både fysisk og emosjonelt. Dagen startet fint med at jeg traff på en bjørn omtrent en time fra leirplassen. Den sto og gravde i et dødt tre, jeg antar at den spiste maur eller termitter. Et eller annet spise den i alle fall. Heldigvis var jeg ikke alene; Gadget, Straight Up og Jug var med meg. Bjørnen så på oss, men brydde seg ikke om at vi sto og observerte. Den var for opptatt med godteriet i trestammen. Et veldig fredelig møte. Vi lot den fortsette med sitt og vi gikk videre.
Jeg fikk også mitt først møte med noen som rir på denne stien. Stien er laget for at en skal kunne ri hest hele veien til Canada. Jeg måtte faktisk spesifisere på tillatelsen min at jeg ikke har med hest. Jeg tror ikke det er mange som gjør dette, men det var stilig å se.
Vi passerte 1000 miles i dag, ca 1600 km. Rett før dette fikk jeg en trist beskjed; bestefar har gått bort. Så det ble en rar feiring av 1000 miles for meg. Jeg var lei meg for bestefar, men også stolt over å nå denne milepælen. Bestefar var også stolt over det jeg har oppnådd i løpet av turen, så jeg tror han hadde unnet meg en liten feiring til tross for beskjeden jeg fikk. Jeg gikk resten av dagen alene for å reflektere og sørge, og gikk lengre enn det jeg hadde planlagt. I teltet kom hjemlengselen tilbake, for jeg vil være sammen med familien. Men det får bli etter jeg har kommet meg til Canada.
