Distanse: 16 km
Jeg sov litt lengre i dag, så vi kom oss ikke avgårde før klokka 8. Det hadde allerede rukket å bli ganske varmt, og dagen ble bare varmere og varmere. Heldigvis var dagens etappe omtrent helt flat, så kilometrene gikk fort unna.
Endelig er jeg i Kennedy Meadows! Dette er inngangsporten til Sierra-fjellene, så ørkenen er endelig over. Jeg bytter ut høye temperaturer og tørke med høyfjell og rikelig med vann. Det skal bli deilig å slippe å tenke på hvor mye vann jeg må bære. Da jeg ankom General Store, fikk jeg applaus fra alle som var der. Det er tradisjon her, at vandrerne som har bekjempet ørkenen får en god applaus når de ankommer.
Det ble ikke avslapping med én gang, for jeg måtte gjøre en del ærend. Jeg hadde sendt 3 bokser med ting og tang hit, som jeg måtte plukke opp. Samt at jeg måtte hente bjørnesikker matoppbevaring som jeg leier, og jeg måtte kjøpe meg en isøks. Etter alt det var gjort, kunne jeg endelig slappe av litt. Jeg sa farvel til Polly, som hadde bestemt seg for å avslutte turen da hjemlengsel og savnet av kjæresten ble for mye. Troubadour hoppet også av her for å jobbe, men han skal komme tilbake til stien om en måneds tid.
