Distanse: 14 km
Vær: Sol, vindstille, ok temperatur
Humør: Bra
En kort dag, i flatt terreng til Warner Springs. For en aldeles nydelig dag! Landskapet vi gikk gjennom i dag var noe for seg selv. Eagle Rock er en naturlig steinformasjon som ligner på en ørn. Vi gikk også gjennom en gigantisk eng.
Så vil jeg også nevne kjernegruppa jeg har gått sammen med. I løpet av dag 1 møtte jeg Jake, Polly og et par fra Sør-Afrika, Neil og Anneliese. I Julian ble vi alle gjenforent etter å ha vært splittet et par dager, og de siste tre dagene har vi vandret sammen.
Jake kommer fra Oklahoma og er musikklærer. Han synger mye og spiller munnspill mens vi går. Veldig interessert i historie, og har lært meg mye om historien til indianerne i området vi går i.
Polly kommer fra England, og var totalt uforberedt på denne turen. Men hun har lært fort, og klarer seg selv relativt godt nå. Hun er også lærer, og synger mye sammen med Jake.
Neil og Anneliese kommer fra Sør-Afrika, og bringer mye humor i gruppa. Neil er også utvikler, samme som meg. Vi har snakket mye om hvordan det er å bo i Sør-Afrika i forhold til Norge, og jeg er glad jeg bor i Norge. Tror de også har lyst å bo i Norge nå.
Andre vandrere kaller gruppa vår for «Talent show» fordi vi synger så mye, pluss at jeg har bidratt med sjonglering som underholdning til maten.
Vi ankommer Warner Springs community center, og jeg kjenner fremdeles smerte i foten. Ca 70 miles lengre frem i løypa ligger en fjellbygd som heter Idyllwild. Der finnes en fysioterapeut som spesialiserer seg på PCT-vandrere. Jeg har også et stående tilbud om gratis overnatting i Idyllwild, så jeg tok en avgjørelse. Jeg drar dit nå, til fysioterapeuten som er der. Jeg må få sjekket foten, for jeg mistenker betennelse.
Det betyr også at jeg må si farvel til gjengen jeg har gått med så langt. De går videre, mens jeg drar alene til Idyllwild. Forhåpentligvis får jeg fikset foten fort, slik at jeg kan finne tilbake til gruppa.
