Distanse: 25 km
Vær: Sol, varmt, vindstille
Humør: Først ned, så opp
Vi visste at denne dagen kom til å bli utfordrende. Jeg startet med noen vonter i høyre fot og det var 24 km til neste vannkilde, noe som betydde at vi måtte ha ca 5 liter i sekken mens vi gikk ned dagens 750 høydemeter. I tillegg var det en varm dag, og det ble varmere og varmere jo lenger ned vi gikk. På det varmeste ble det 29 grader i skyggen. Dette skulle vise seg å være veldig tungt, men også givende, for jo lengre ned vi kom, jo mer blomstret ørkenen.
Til slutt kom vi oss ned til en hovedvei, der vi fikk haik inn til Julian. Her dro vi først innom Moms Pies, for å få gratis pai som alle PCT-vandrere får. Den var himmelsk, spesielt etter en lang og strevsom dag!! Jeg ble endelig gjenforent med Enno, tyskeren som jeg møtte på flyet til San Diego. Vi fikk dele hotellrommet hans, så nå er vi 4 stykker på ett hotellrom. Enno går videre i morra, mens vi skal bli her en dag til. I morgen får vi et større rom med egne senger til alle, sånn at vi slipper å ligge på gulvet.
Vi møtte også en kar i Julian som vi har truffet her og der på stien som heter Just Jim (det er et «trail name», kommer til å skrive mer om det i et annet innlegg). Vi spiste herlig pizza på Julian Beer Co. Just Jim har gått Appalachian Trail og Continental Divide Trail tidligere. Disse er også langdistanse-stier i USA, omtrent like lange som PCT. Dersom han klarer denne, får han tittelen «Triple Crown», som betyr at han har gått de tre lengste stiene USA har å by på!
